Partners            Venues             Tours             Event            Contact             Links            Home

                                                            R.I.P - Gary Primich...1958 - 2007

Det var et stort sjokk å motta det triste budskap at Gary Primich var gått bort den 23. september– bare 49 år gammel. Vokalist, munnspiller og ikke minst – låtskriver Gary Primich - er etter min mening en av de mest undervurderte musikere på den internasjonale blues-scene. Gary Primich var kanskje ikke den mest spektakulære scene-personligheten Live, men det han presterte var bestandig et solid håndverk basert på eget låtmatriale fra hans mange, og særdeles smakfulle CD-utgivelser. Han serverte sine knallsterke utgivelser som perler på en snor – My Pleasure, Travellin’ Mood, Mr. Freeze, Company Man, Botheration, Dog House Music og Ridin’ The Darkhorse. Det er – i alle fall for meg – påtakelig at alle disse platene finner veien til CD-spilleren gang etter gang uten at man blir lei dem. Låtene på disse skivene er så spennende arrangert og produsert at man oppdager noe nytt og spennende hver gang. Gary’s tekster gjenspeiler – spesielt på Dog House Music og Ridin’ The Darkhorse – i veldig stor grad det vanvittig emosjonelle verdenshav Gary har plasket rundt i de siste 4 årene. Kampen mot Kong Alkohol som med årene ble viktigere og viktigere å overvinne – ikke minst for å få beholde Tina - sin livsledsager gjennom 20 år. Jeg husker første gangen jeg booket en klubb-turne for Gary og bandet og Gary midt under diskusjonen rundt Backline, lydsjekk, mat etc. var mer opptatt av hvor nærmeste AA-møte fant sted. Det var ikke rent sjelden jeg kjørte Gary til et AA-møte før lydsjekk. Når jeg spurte ham hvorfor – så svarte han ettertenksomt: ”Disse møtene skal påminne meg hver dag at jeg aldri skal tilbake til dette Helvete”.  …men skilsmissen fra Tina var ikke til å unngå og

det hele endte med et Gary måtte flytte fra Tina og deres felles hjem og kanskje det tøffeste av alt – de 9 hundene Britches, Ruby, Skeeter, Trucker, Ringo, Lefty, Katy, Hattie og Carly – det var nemlig disse 9 kjæledeggene han hadde sagt ja til å sitte barnevakt for den dagen Tina kom hjem og fant Gary død i sin egen ”gamle” lenestol. Gary’s kamp mot Kong Alkohol ble selvfølgelig ikke enklere etter dette….men han kjempet videre. Dog var det i sorgen og fortvilelsen lett å ty til anti-depressiver. Etter mange år på veien og som leder for musikere med forskjellige behov for stimuli underveis i turnelivet så visste Gary veldig godt hvor han kunne få tak i det meste – noe som helt tydelig kommer frem i låten ”Brown Derby Liquor” fra Dog House Music. Spesielt linjen: “Down at Brown Derby Liquor you can buy yourself a little piece of mind – down the street around the corner is everything you need for your desire. That’s where the sinners and the saints all meet to get their medication”.  Og så kom skiva med den tvetydige tittelen – Ridin’ The Darkhorse….!?                                                     

Glenn og jeg kom ned til Austin i midten av januar 2006. Jeg var personlig veldig spent på hva som møtte meg og hvordan de neste ukene ville bli rent arbeidsmessig med min egen plate. Jeg hadde siste turne i mai året før friskt i minne hvor Gary hadde vært veldig opp og ned i form fra dag til dag under den 10 dager lange turneen. Fra glitrende konserter under Bergenfest til nesten krise hvor verken jeg eller bandmedlemmene klarte å få vekket ham til konsertstart. Jeg ble meget positivt overrasket – jobben som produsent for ”60 Days Of Passion” tok Gary veldig seriøst. Hadde hadde forberedt alle innleide musikere på alternative arrangementer for låtene, booket Fort Horton Studio hvor han selv nettopp hadde avsluttet sin egen skive og naturlig nok kjente både utstyr og Billy Horton’s arbeidsmetode veldig godt.

Han hadde plukket fra hverandre teksten på alle låtene og satt dem sammen til et nytt forslag med bedre engelskuttale og enklere frasering. Vi øvde akustisk på hver eneste låt på hotellrommet i 3 dager før vi den 4. dagen gikk i øvingsrommet med hele bandet. Dette førte til at vi i løpet av 2 dager hadde spilt inn 12 låter så godt som 100% live i studio. Den 3, dagen la vi på pianoet til Gene Taylor, dubbet vokalen på 3 av låtene. Gary gjorde helt enkelt en fantastisk jobb som produsent og han la hele sin sjel og sitt hjerte i at dette skulle bli et så bra produkt som mulig. Men……det var veldig  vondt å opplevde hvordan han hver dag i 2 uker led under skilsmissen fra sin kjære Tina – sin venn og livsledsager gjennom 25 år og ikke minst adskillelsen fra sin 9 kjæledegger. Spesieltt surrealistisk ble det siste kvelden før vi reiste hjem. Første torsdag i måneden er det gatefest i Austin. På disse dagene så var Gary og bandet fast innslag utenfor Jo’s Coffee Shop – altså kaffe-sjappa til eks’en Tina. Denne kvelden sto altså Gary Primich – for noen lusne dollars – å spilte alle sine personlige tekster – til og om Tina mens Tina selv sto bakerst i folkemengden og holdt rundt sin nye kjæreste.

All respekt og ære til deg - Mr. Gary Primich – din musikk lever evig. 

”Ridin’ That Darkhorse…..you finally left the ride….. for good”

Rest in peace.      Tekst: Rune Myhren